Nyhetsbrev nov 2022

 

Nyhetsbrev november 2022

 

Tre små gutter

Simon, Milia og Mpioto er tre herlige gutter som har vært så heldige å vinne gull loddet; alle tre får gå på skole. Det er ikke selvsagt når du er født døv i Kenya! Det er heller ikke selvsagt med skolegang når du er født inn i en masaifamilie langt ute i villmarka!
Disse tre guttene er både døve og masaier.

Mpioto kom forskremt til oss en dag i april sammen med faren sin. Det hadde vært en lang reise og mye nytt og rart å se. Biler, busser, motorsykler, mange hus og enda flere folk var mye å ta inn over seg for en liten gutt som hadde levd hele livet i villmarka sammen med foreldre, søsken, et par hunder, geiter og noen kuer. Og ikke å glemme alle de afrikanske villdyrene som giraffer, elefanter, løver osv. som Mpioto var så vant til.

Her er det typiske masaihuset i i denne delen av Kenya som Mpioto og familien bor i.  Simon og Milia bor i tilsvarende hus.

 

Livet til masaiene her er hardt og alle må bidra. Kvinnene går timevis på jakt etter ved for så å koke noe veldig enkelt over tre stener, hvis de har noe. Masaijentene blir giftet bort med en gang de får mensen, gjerne så unge som 12 år og da flytter hun til mannens familie/stamme. Bortsett fra å sanke ved og lage mat, hente vann, føder hun barn, bygger hus, tar seg av mann, barn og svigerforeldrene om de er gamle. Barna hjelper til der det trengs i tillegg til å passe husdyra. Mannen sørger for sikkerheten, lager barn og er «reiseleder» når familien flytter til ett nytt sted eller når husdyra må gå dager og uker på leting etter mat og vann.Masaiene er urfolk og har levd på denne måten i mange hundre år og dette fungerer for dem. Dette var den trygge hverdagen til de tre guttene.

Mpioto og de andre to guttene lærte tidlig å hente vann

Å melke geitene er også noe barna lærer tidlig. Skal familien overleve, må alle bidra.

 

                                           

Mpioto sammen med broren og faren hjemme og  Mpioto sammen med faren første gangen de kom til internatskolen i Isinya

 

Simon, Milia og Mpioto fant seg utrolig raskt til rette og i dag har de mange venner, de spiser all maten de får servert, de leker, tuller og tøyser, de sover i seng med madrass og teppe, de går på toalettet og dusjer med den største selvfølge og kanskje det viktigste, de har lært seg kenyansk tegnspråk og å lese, skrive og regne litt. Læringskurven er bratt og de er tre veldig blide og fornøyde gutter.

Fedrene har ingenting å bidra med og vi har ikke klart å skaffe faddere til disse tre guttene. Det får konsekvenser for dem ? I Kenya og også nå på vår internatskole må foresatte betale skolepenger. Ingen betaler for disse tre guttene! Derfor har de absolutt ingenting utenom skoleuniformen og treningsdressen de har fått av oss. De har ikke engang underbukser! På bildene har de fått noen klær av ansatte, men som nå er utslitt og for små.

Livsgrunnlaget for disse tre familiene er i ferd med å dø. Det er alvorlig tørke i Kenya og dyrene blir tynnere og tynnere og så dør de. Også villdyra dør. Våre tre familier sliter for å berge dyra, men uten vann og gress dør geitene og kuene til slutt. Barna går sultne og blir underernærte.

                      

                   Kuene er magre og utslitte                     En flokk giraffer klarte ikke mer

Snart skal guttene hjem til jul, men til hva?

Ingen mat og ikke vann! Ikke en gang melk eller kjøtt fra kuene. Småsøknene har sluttet å gråte, de orker ikke. De er utmattet og snart dør de om de ikke får mat og vann veldig snart. Vi kan hjelpe umiddelbart og til jul!

 

Marit har satt i gang en bursdagsinnsamling til mat og vann for familiene og klær til
Simon, Milia og Mpioto og det har kommet inn litt penger, men det trengs mer.

Vil du bidra til å redde småsøsknenes liv og hjelpe familiene til Simon, Milia og Mpioto og underbukser, sokker, sko og klær til de tre guttene.